Lokal bokashi https://www.lokalbokashi.no Thu, 26 May 2022 12:46:35 +0000 nb-NO hourly 1 https://wordpress.org/?v=6.0 https://www.lokalbokashi.no/wp-content/uploads/2020/01/cropped-Logo-transparang-32x32.png Lokal bokashi https://www.lokalbokashi.no 32 32 173382811 Forberedelse for neste vekstsesong https://www.lokalbokashi.no/forberedelse-for-neste-vekstsesong/ Fri, 01 Oct 2021 07:10:00 +0000 https://www.lokalbokashi.no/?p=5740

Høsten er kommet og innhøstingen er i full gang! Potetene er tatt opp og lagt i jordkjelleren. Hvitløken og vanlig løk har allerede vært lagt til tørking en god stund. Hodekål, brokkoli, grønnkål og blomkål har gått over all forventning og om ikke lenge skal gulerøttene og rødbetene høstes inn. Tomater og slangeagurker har det bugnet av – et sjeldent godt, avlingsår her på Fjellvik.

Klargjøring for neste vekstsesong starter nå. Det er viktig å gi mat til jordorganismene før vinteren setter inn slik at de ikke sulter i vinter. Selv om jorda etter hvert fryser til vil det alltid være en viss mikrobiologisk aktivitet i jorda. Spre gjerne et tynt lag med kompost og/eller bokashijord på jorda der hvor du skal dyrke til neste år. Du kan også grave ned bokashi i jorda nå. Har du ikke kompost eller bokashijord så spre ca. 50 gram pelletert kyllinggjødsel eller liknende pr. pallekarm eller pr. m2, eller som «sukker på grøten» i en potte. Når jeg bruker uttrykket «jorda» tenker jeg på alle de ulike dyrkingsarealene som brukes for å dyrke planter – pallekarm, potter av ulike størrelser, hagesenger m.m. – felles for dem alle er at en jord som syder av liv vil alltid gi de beste dyrkingsresultatet uansett størrelse på dyrkingsarealet! Gå i nærkontakt med jorda di – kjenn på den – snakk med den – observer den og plei den! Tilsett gjerne lokale mikroorganismer slik du kan lese om i et tidligere blogginnlegg og for all del: Glem ikke å legge på en «vinterdyne» som du også kan lese om i et tidligere blogginnlegg – den gir ly og mat for jordlivet og du har en dyrkingsjord som er i sin «fulle kraft» når vårsola igjen begynner å varme og vekker naturen til live igjen.

God høst!

]]>
5740
Vårpludring i hagen: Spiring i bokashijord https://www.lokalbokashi.no/varpludring-i-hagen-spiring-i-bokashijord/ Fri, 28 May 2021 18:26:09 +0000 https://www.lokalbokashi.no/?p=5482

Bokashijord er imponerende bra – særlig i oppal av næringskrevende planter som kål og liknende! I år kjøpte jeg en sekk med vekstjord fra Plantasjen. Vekstjorda var godkjent for bruk i økologisk produksjon og var tilsatt kyllinggjødsel og kalk. Jeg fylte oppalspottene 1/3 med bokashijord i bunnen og 2/3 med Plantasjen sin økologiske vekstjord over bokashijorda. Litt betenkt var jeg i forhold til om vekstjorda og bokashijorda i bunnen ble for sterk kost for de skjøre spirene, men tok sjansen på å så både tomater, paprika (inkludert chili), diverse kålsorter og isbergsalat. Og det har gått veldig bra! Bokashijorda er et godt næringslager som plantene greier seg på lenge uten å få noe ekstra næring – bare vann!

Bokashijord

Dette bildet ble tatt 17. april og de fleste av plantene er nå plantet ut med unntak av paprika og tomat. De kan ikke plantes ut i kaldhus før etter 17. mai her vi bor.

bokashijord

Røttene til grønnkålen har gjennomvevet bokashijorda i bunnen av pottene på kryss og tvers! Ingen tvil om at bokashijorda er snadder for både mikroorganismene i jorda og plantene!

bokashijord
]]>
5482
Vårpludring i hagen: Tidligpotet https://www.lokalbokashi.no/varpludring-i-hagen-tidligpotet/ Sun, 16 May 2021 10:33:32 +0000 https://www.lokalbokashi.no/?p=5455

Det er enda kaldt om natta her i Eiker hvor jeg bor, og det er ikke så varmt om dagen heller. Allikevel spirer og gror det selv om det ikke går så fort og det tørker fort opp. Det er ikke så dumt med en kald vår tenker jeg. Det er lettere å følge med og glede seg over alt livet som blomster fram etter en kald vinter. Ja, det er godt å leve!

Poteter er en kjær grønnsak hos oss og vi prøver å ha nok poteter til å dekke forbruket vårt gjennom hele året. Vi er så heldig å ha en liten jordkjeller som er ypperlig til å lagre rotgrønnsaker som poteter, gulrøtter, rødbeter, kålrot, knollselleri og liknende igjennom hele vinteren – ja hele året!

Poteter bør ha ca. 8 °C i jorda før setting og det er en fordel å forberede settingen ved å lysgro settepotetene ved høy luftfuktighet, romtemperatur på ca. 8 – 12 °C og i ca. 4 uker. Det er også en ny metode utviklet i Russland som går ut på å gro potetene mørkt for å få lange, slanke groer som skal gi større avling. Jeg har ikke fått prøvd denne metoden enda, men har lagt noen poteter til slik spiring nå og vil prøve denne metoden litt i år.

Selv om jeg vet at det ikke er å anbefale falt jeg for fristelsen til å sette en liten rad med Ostara tidligpotet rett fra jordkjelleren. Det var så vakkert vær og jeg måtte bare prøve! Poteter er veldig glad i kalium og bokashi er rik på nettopp dette næringsstoffet. Jeg satte potetene med 30 cm avstand i raden og gravde ned ca. ½ liter bokashi mellom hver settepotet. Da vil bokashien være omdannet før potetene begynner å vokse for alvor og blir et næringslager for potetene utover i vekstsesongen. Etter setting la jeg over fiberduk (agryl) for å heve jordtemperaturen så fort som mulig. Så får vi følge med utover i vekstsesongen og se hvordan dette går! Ingen ting er som ny opptatte tidligpoteter med godt smør – mmmmm….

Tidligpotet bokashi

Potet og bokashi annenhver gang i raden. Bokashien vil omdannes i jorda og bli et næringslager for potetene utover i vekstsesongen. Fiberduk vil øke jordtemperaturen raskere i forhold til om den ikke brukes.

Tidligpotet
]]>
5455
Vårpludring i hagen: Hvitløk https://www.lokalbokashi.no/varpludring-i-hagen-hvitlok/ Tue, 04 May 2021 20:01:04 +0000 https://www.lokalbokashi.no/?p=5415

Hvitløk er en fantastisk grønnsak som mange har begynt å dyrke de siste årene. Sorter som tåler godt vårt varierte klima og høydesoner i Norge har gjort at flere og flere har mulighet for å dyrke hvitløk. Du kan lese et inspirerende og praktisk blogginnlegg om hvitløksdyrking i Norge her: https://www.datsja.no/blogg/2017/9/16/alle-kan-dyrke-hvitlk

Selv ble jeg ført inn i hvitløkens verden for noen år siden gjennom en flyktning fra Tsjetsjenia som etter hvert ble en god venn. Han er en meget dyktig småhagebruker (og barnelege) og har lært meg mange hagetriks!

Vi har tilgang til flere dekar med jord og han fikk bruke et areal så stort som han ville ha for å dyrke matvekster. Blant flere ulike grønnsaker dyrket han tomater, poteter, kål, salat, mais og hvitløk! Hvitløkfeddene var opprinnelig fra Tsjetsjenia. Han satte dem om høsten og neste år spirte de og vokste seg store og kraftige gjennom sommeren. Det var inspirerende å følge med på hvordan de utviklet seg og at de klarte seg så godt her hos oss. Siden den gang har hvitløken vært en fast følgesvenn i vår hage! Og har du først satt hvitløk i hagen vil den komme igjen år etter år. Min erfaring er at det ikke er så lett å få med seg alle hvitløkene når de skal høstes og blir det igjen den minste hvitløk i jorda så spirer den neste vår. Og får den være i fred blir det etter hvert en hel «tue» med hvitløk som kan brukes nesten som gressløk. Tar du opp tuen vil du se at den består av mange små hvitløk som du kan skille fra hverandre og plante ut hver for seg om du vil.

Hvitløk
Hvitløk
]]>
5415
Vårpludring i hagen: Kveke https://www.lokalbokashi.no/varpludring-i-hagen-del-1/ Sun, 18 Apr 2021 18:04:25 +0000 https://www.lokalbokashi.no/?p=5370

Det var så godt å holde på i hagen i dag! En flott vårdag som bærer bud om en ny vekstsesong og nye muligheter. En kaskade av fuglekvitter og lukten av jord som akkurat har begynt å våkne opp – kan det bli bedre? De som kjenner meg vet at jeg bare er en middelmådig småhagebruker som kan ha store planer, men som ofte mislykkes – med andre ord: Min kjøkkenhage er ikke perfekt på noen måte og det er litt av hvert å sette fingeren på og ta tak i.

Hovedplanen denne dagen var å begynne klargjøring av kjøkkenhagen for en ny vekstsesong og spirende, flerårig ugras var i fokus. Kveke er viktig å kontrollere og i løpet av forrige vekstsesong hadde den etablert seg friskt i deler av kjøkkenhagen. Kveka har rotutløpere og kan spre seg som et teppe og kvele det meste av andre vekster om den får utvikle seg fritt. Heldigvis har den ikke så dype røtter og de fleste røttene går ikke særlig dypere enn 10 – 15 cm. Et vanlig greip er et godt redskap for å løsne og få opp det meste av kvekerøttene. Om våren har de ikke fått satt seg så godt fast enda og er lettere å trekke opp enn lengre ut i vekstsesongen. Tar man denne jobben nå vil man spare seg for masse arbeid utover på sommeren. Husk å riste så mye jord av kvekerøttene som overhodet mulig!! – vi har ikke et gram hagejord å miste! Bruker du jordfreser eller jordhakke i hagen er det viktig å ta denne «greipejobben» først. Hver eneste bit av en kvekerot som blir kutta opp av disse maskinene vil bli en ny kvekeplante og bruk av jordhakke eller jordfreser er effektive redskaper for å spre og øke mengden av kveka i hagen på.

Fjerning av kveke

En trillebår full av kvekerøtter. Pass på å ikke «dumpe» kvekerøttene på et sted hvor de kan fortsette å vokse og spre seg! Er du flink med varmkompostering er dette en mulighet, men se til at du får «gjennomkompostert» alt av kvekerøtter. For mange er det kanskje best å levere kvekerøttene som hageavfall på en kommunal gjenvinningsstasjon, men husk å riste av så mye jord som mulig fra kvekerøttene smile

Kvekerot

Nærbilde av en kvekerot. Fra hver «rotkrans» vil det vokse opp blader og kuttes røttene vil det vokse opp nye, selvstendige planter fra hver «rotkrans».

Kvekerøtter

Fra hver avkutta «rotkrans» vil det vokse opp en ny og livskraftig kvekeplante.

]]>
5370
Er det nødvendig å teste spireevnen på frø som vi har liggende fra året før og tidligere sesonger? https://www.lokalbokashi.no/er-det-nodvendig-a-teste-spireevnen-pa-fro-som-vi-har-liggende-fra-aret-for-og-tidligere-sesonger/ Sun, 14 Feb 2021 07:49:40 +0000 https://www.lokalbokashi.no/?p=5200

Det er i starten av februar. Ute er det minus 15°C og et flott vintervær! Det er fint å sitte inne og drømme om at snart er det vår og livet våkner opp på nytt! Alltid like spennende å så de første frøene for å ale opp planter som paprika, tomater, agurker, løk, purre, kålplanter, blomster…. tenk på hvor fantastisk det er at i et lite frø legger spiren til en stor, flott plante!

Starten av februar er litt for tidlig til å starte oppalet av de fleste planter som vi tenker å ha i et drivhus eller på friland, men skal du ha paprika eller chili eller begge deler (chili er også paprika) er det tid for å begynne å så nå! De andre plantene som vi skal ale opp er det gjerne tidsnok å starte oppalet 6 – 8 uker før utplanting. Dette kommer vi tilbake til i et seinere blogginnlegg.

Jeg tar alltid vare på alt frø som blir til overs fra en sesong til en annen, og noen ganger fra flere år tilbake. Det er alltid veldig kjedelig når frøene ikke spirer enten det er i oppalet eller når vi har sådd på friland og vi mister verdifull veksttid om frøene ikke spirer og vi må så på nytt.

Jeg bruker derfor litt tid nå i februar på å teste spireevnen på frø som jeg har til overs fra tidligere år og som jeg er litt usikker på om de fremdeles har god spireevne eller ikke. Det er mange måter å gjøre denne spiretesten på. Det som er viktig er at frøene er fuktige hele tiden og at spiretemperaturen ligger på 18 – 22 °C som gjerne er vanlig romtemperatur. Jeg bruker gjerne å foreta spiretesten på kjøkkenet – da er det lettest å følge med synes jeg. Frø fra ulike arter bruker ulik tid på å spre. Frø fra kålartene (blomkål, brokkoli, grønnkål, kålrot osv.) spirer gjerne etter 2 til 3 døgn, mens gulrot gjerne bruker 7 til 10 dager på å spire.

Jeg bruker gjerne en eller annen form for plastbeholder som jeg har liggende. Du kan også bruke en vanlig tallerken eller et brett av et eller annet slag – bruk det du har!

I bunnen av beholderen legger jeg tørkepapir som jeg fukter med vann (det er ikke så lurt å bruke toalettpapir til dette da det går fort i oppløsning). Før jeg fukter tørkepapiret med vann har jeg merket tørkepapiret (se bilde) slik at jeg vet hvilke frø jeg tester.

Vårpludring i hagen: Kveke

Tørkepapiret er lagt i en beholder av plast, ferdig merket og klar til å fuktes før frøene legges på.

spireevne

Etter at tørkepapiret er ferdig merket og fuktet opp legger jeg 10 frø i en rekke (bruk færre frø dersom du ikke har så mange). Til dette bruker jeg gjerne en pinsett – særlig når frøene er små som gulrot, kål og løk. Når jeg har lagt frøene på det fuktige tørkepapiret dekker jeg med plastfolie slik at frøene ikke tørker inn. Til slutt legger jeg over et eller annet papir (denne gangen brukte jeg tørkepapir) for at det ikke skal være for mye lys (frø spirer jo ofte nede fra jorden hvor det er lite lys). Så sjekker jeg første gang etter ca. 2 døgn og deretter daglig.

spireevne
spireevne

Frøne er dekket med plastfolie og lagt tørkepapir over for at det skal være mørkt under spiringen. Det er viktig å holde greie på hvilke frø som er hva!

Dersom f.eks. bare 5 frø av 10 spirer har frøene en spireprosent på bare 50%. Det betyr i praksis at du må så flere frø for å få de plantene du trenger – kanskje dobbelt så mange frø som du ellers ville ha sådd. Til høyere spireprosent frøene dine har til bedre er det

spireevne

Til venstre i bildet er det en rad med eget avlet frø av grønnkål fra 2012. Ingen frø har spirt – 0 i spireprosent – resten av frøet går i bokashibøtta! Midt i bildet er det en rad med eget avlet frø av kålrot fra 2017. Alle frø har spirt – 100 i spireprosent! Dette skal jeg så på friland til våren. Til høyre i bildet en rad med brokkolifrø kjøpt våren 2020. Her har 7 frø spirt – 70 i spireprosent. Dette frøet vil jeg bruke opp denne våren!

I et blogginnlegg seinere i år skal vi ta for oss hvordan vil kan lagre både kjøpte og egenproduserte frø over fra en sesong til en annen for å beholde vitaliteten hos frøene best mulig og også hvordan vi kan langtidslagre frø.

]]>
5200
Sopprot – jordas transportsystem og internett https://www.lokalbokashi.no/sopprot-jordas-transportsystem-og-internett/ Wed, 27 Jan 2021 18:19:56 +0000 https://www.lokalbokashi.no/?p=5162

Det er så mange spennende organismer å bli kjent med i jorda og stadig kommer det større og større innsikt og forståelse, det ser ikke ut til å ha noen ende. Jeg blir helt stum og ydmyk av hvor komplekse og effektive de biologiske systemene er, og de blir bare mer og mer fasinerende!

Sopprot (eller mycorrhiza om du vil) har vært kjent lenge, men det avdekkes stadig nye hemmligheter. Kort fortalt er sopprot et samarbeid (symbiose) mellom jordlevende sopper og planter gjennom røttene. Plantene forsyner soppen med ulike sukkerstoffer (karbohydrater) og får tilbake fra soppen mange ulike næringsstoffer (særlig fosfor) og vann. Sopphyfene (hyfer er soppens «røtter») kopler seg på de fineste planterøttene og vokser inn i selve planterota. Avhengig av planteart får vi det som kalles «innvendig sopprot» (endomycorrhiza) eller «utvendig sopprot» (ektomycorrhiza). Innvendig sopprot betyr at sopphyfene vokser inn i selve rotcellene og danner en struktur der som kalles «arbuskel» som er et slags «koplingspunkt» mellom soppen og planten. Utvendig sopprot lager en slags «morkake» utenpå rotcellene hvor utvekslingen av næringsstoffer foregår. Det er særlig treaktige planter (trær og busker) som har denne formen for sopprot. De fleste planter har bare en type sopprot, men enkelte planter kan ha begge typer. I tillegg har lyng (f.eks. blåbær) en egen form for sopprot. Det kan derfor være lurt å hente en neve jord fra blåbærskogen og blande inn i plantejorda dersom du skal plante hageblåbær.

Mycorrhiza

Inne i den røde ringen ser du noen mørkeblå/sorte strukturer. Dette er innvendig sopprot som de fleste av våre hageplanter har med unntak av de fleste trær og treaktige busker.

Sopphyfene er mye mindre enn den aller minste planterot og har samtidig en mye større utbredelse i jorda. Det betyr at planten får tilgang på et mye større område å hente både næring og vann fra.

Det viser seg at sopphyfene ikke bare transporterer næringsstoffer og vann, men at de også er et slags «internett» mellom planter som plantene bruker til «å snakke med hverandre» – helt utrolig! Noen mener også at plantene kan utveksle arvemateriale (genmateriale) gjennom dette nettverket. Og det ser ut til at planteartene som kan utvikle dette samarbeidet er mindre utsatt for sjukdommer dersom sopprotsamarbeidet er på plass i forhold til om det ikke er det. 

Man regner med at minst 90 % av alle landlevende planter har dette samarbeidet. Det betyr at de fleste av plantene vi har i hagen vår har sopprot. Av en eller annen grunn har ikke kålfamilien (hodekål, blomkål, grønnkål m.fl) og meldefamilien (rødbete, mangold, spinat m.fl.) sopprot, men det betyr ikke at jordboende sopper ikke er viktige for disse også.

De aller fleste andre plantefamilier har sopprot, men sopprot er viktigere for enkelte plantefamilier enn for andre. Løkvekster (kepaløk, purre, hvitløk etc.) som har et grunt og svakt rotnett er veldig avhengig av sopprot for å kunne trives godt, mens gulrot ikke er så avhengig av sopprot (men vokser allikevel best med sopprot). Dette betyr at når vi dyrker grønnsaker så bør vi ikke dyrke løkvekster etter kålvekster og vekster som tilhører meldefamilien, men heller dyrke løkvekster etter f.eks. gulrot, bønner m.fl.

Kantarell
Sopprot på gran

Bilde av kantarell og en bit av rota til et grantre. Vanlig kantarell danner sopprot på skogstrær. Kanskje er det kantarell som samarbeider med denne granrota?

Sopprot kan også kople ulike plantearter sammen i det samme sopprotnettverket. Kanskje gulrota di «snakker» både med epletreet ditt og hvitløken – hvem vet?

Sopprot tåler dårlig kunstgjødsel, kjemiske sprøytemidler og intensiv jordarbeiding (intensiv jordarbeiding kutter opp sopphyfene). Ønsker du å fremme sopprot i hagen din så bruk en form for organisk gjødsel framfor kunstgjødsel og forstyrr jorda di ikke mer enn du trenger for å få sådd og planta. Jorddekke, grønngjødsling og liknende er også positivt for sopprot som for de andre organismene i hagejorda vår!

]]>
5162
Meitemarken vår gode venn! https://www.lokalbokashi.no/meitemarken-var-gode-venn/ Tue, 15 Dec 2020 08:26:14 +0000 https://www.lokalbokashi.no/?p=5052

Alle hagevenner kjenner vår gode venn meitemark! Svært få – om noen andre jordboende livsformer – blir satt så stor pris på som meitemarken. Dette blir bare en kort oversikt over noe av alt det positive meitemarken bidrar med og vil du lese mer om meitemarken vil du finne noen henvisninger på slutten av artikkelen.

Vi finner meitemark i skogen, i gressplenen, i komposthaugen og i hagen – ja på de fleste steder hvor det er jord og organisk materiale. Undersøkelser tyder på at meitemarken – både i antall individer og arter – er i tilbakegang globalt. Intensivt landbruk med utstrakt bruk av kunstgjødsel og kjemisk, syntetiske sprøytemidler ser ut til å være hovedårsaken til denne negative utviklingen. På sikt vil denne utviklingen kunne gi uante, negative konsekvenser for jordfruktbarheten og dermed også for matproduksjonen totalt sett i verden. Derfor tenker jeg at det er veldig viktig at vi småhagebrukere legger til rette for at meitemarken trives i våre hager, pallekarmer eller hva vi velger å dyrke i!

Meitemark vekstpåvirkning

Se hvor mye bedre kålplanter vokser med meitemark i sandjorda som pottene er fylt med! Etter boka «Bondens Guld» av Eivind Eckbo, 1949.

Det er mange arter meitemark. I Norge har vi ca. 19 kjente arter mens det i hele verden finnes om lag 2000 arter meitemark. I Australia er det en art som kan bli opptil 3 meter lang og 2 cm tykk – det er litt av en meitemark! Meitemarken er både hannkjønn og hunnkjønn i en og samme mark, men befrukter ikke seg selv. De bytter kjønnsceller med hverandre.

Meitemark kjønnsceller

To grå meitemarker som bytter kjønnsceller.

Stor meitemark

En stor meitemark!

Eggene til meitemarken legges i små «beholdere» (kokonger) som kan inneholde ett eller flere egg avhengig av arten. Det er særlig enkelt å se de små, litt ovale egg «beholderne» i en komposthaug som er tett befolka av kompostmeitemarken.

Meitemarkegg

Den gule klumpen i mditen av bidlet er en «beholder» med meitemarkegg fra kompostmeitemark.

Som småhagebruker ser jeg som oftest fire arter: Grå meitemark er veldig vanlig i hagejorda og er som navnet antyder grå av farge og den er ganske «daff» også! Jeg finner ofte store, feite, fine eksemplarer når jeg tar opp potetene – da ligger de inne blant røttene til potetplantene. Skogsmeitemark er også ganske vanlig i hagejord. Den er mere rødaktig og mer «livlig» synes jeg.
Stor meitemark er som navnet tilsier ganske stor og har en «flat snute». Den kan lage dype ganger nedover i jorda. Kompostmark (som er veldig vanlig i komposthauger når temperaturen er gått ned) er ekstra god til å bryte ned organisk materiale og vi kan finne den i store mengder i vår egen kompost. Kompostmarken liker seg ikke noe særlig i selve hagejorda så den bærer sitt navn med rette!

Meitemarken spiser seg vei gjennom jorda og lager ganger som den «kler» med næringsrikt «slim». Den bidrar vesentlig til å bygge jordfruktbarhet ved å blande og berike jorda med næringsstoffer, male opp og omgjøre plante- og dyrerester til mange ulike karbonstoffer – bygger jordstruktur og dreneringssystemer for overflødig vann samtidig som vannlagringsevnen til hagejorda forbedres – hagejorda blir mere tørkesterk – og bidrar sterkt til at jordlufta fornyes kontinuerlig. Meitemarkgangene er også «motorveier» for planterøttene – her finner de næring og samtidig kan røttene vokse raskt nedover i jorda.

Meitemarkganger

Planterøtter som vokser dypt nedover i tett leirjord i meitemarkganger.

Meitemarken er også viktig for å spre jordbakterier og sopprotsopper (mycorrhiza sporer) i hagejorda – de «henger seg på» meitemarken og får gratis transport til nytte for seg selv, plantene og oss!  Meitemarken puster gjennom huden og er avhengig av fuktig (ikke «vannsjuk» jord) jord for å trives. Blir jorda for tørr emigrer den til et fuktigere område eller ruller seg sammen til en «ball» for å kunne overleve. Akkurat som alle levende skapninger må meitemarken på «do» og meitemarkgjødsel er snadder for plantene. Den inneholder 1 til 7 ganger mer konsentrert næring enn i jorda – og næringen er lett tilgjengelig for plantene og andre jordboende organismer også.

Meitemarkjordstruktur
Meitemarkgjødsel

Meitemarkgjødsel på jordoverflaten. Den gir en fantastisk jordstruktur og er en meget god plantegjødsel!

Hva kan vi gjøre for å legge forholdene til rette for meitemarken? Det viktigste tenker jeg er at vi alltid bruker jorddekke med en eller annen form for organisk materiale – grasavklipp, løv, kompost m.m – «bruk det du har – og la aldri jorda ligge åpen og bar!» Under et organisk jorddekke vil du etter hvert finne en mengde, tjukke, velfødde meitemark som koser seg glugg i hjel – og som sprer glede og gode «vibber» for planter, jordlivet og deg og meg – og jammen blir det litt til overs til småfuglene også!

Du bør også bruke organisk gjødsel (f.eks. pelletert kylling- eller hønsegjødsel, kompost o.l) istedenfor kunstgjødsel – og du bør unngå alle typer av kjemisk syntetiske sprøytemidler. 
Nedgraving av bokashi i hagejorda gir også masse god mat til meitemarken, og driver du med meitemarkkompostering er bokashi fint å bruke som «tilleggsfòr» her også! Det har jeg prøvd i praksis med godt resultat, men det er viktig å begynne med små mengder og øke etter hvert som kompostmarken blir vant til den nye maten.

Lykke til med foring og stell av meitemarkene i hagen din – de vil gi deg masse tilbake av godsaker for plantene dine!

Litteratur:

«Bondens Guld Jordens fruktbarhet», 1949 ved Eivind Eckbo.

«Meitemark og jordforbedring». Økologisk småskrift revidert 2014. Reidun Pommersche, Sissel Hansen, Anne Kristin Løes, Tore Sveistrup.

Earthworms Impact in Sustainable Management of Intensively Managed Agro Ecosystems: Indian Scenario Archana Singh1 , Tunira Bhaduaria2 and Gopal Shankar Singh1* 1 Institute of Environment and Sustainable Development, Banaras Hindu University, Varanasi-221005, India. 2 Department of Zoology, Feroze Gandhi Post Graduate Degree College, Raebareli -229001, Uttar Pradesh, India.

Soil biological quality of grassland fertilized with adjusted cattle manure slurries in comparison with organic and inorganic fertilizers Nick van Eekeren & Herman de Boer & Jaap Bloem & Ton Schouten & Michiel Rutgers & Ron de Goede & Lijbert Brussaard. Biol Fertil Soils (2009) 45:595–608 DOI 10.1007/s00374-009-0370-2

Critical Decline of Earthworms from Organic Origins under Intensive, Humic SOM-Depleting Agriculture Robert J. Blakemore 1,2 ID 1 VermEcology, 101 Suidomichi, Nogeyama, Yokohama-shi, Kanagawa-ken 231-0064, Japan; rob.blakemore@gmail.com 2 C/- Kanagawa Prefectural Museum of Natural History, Odawara, Kanagawa-ken 247-0007, Japan. MDPI, Basel, Switzerland 2018.

Hopp, Dr. Henry What every gardener should know about earthworms / by Dr. Henry Hopp A Storey Publishing Bulletin ISBN 978-0-88266-195-7  1984

Harnessing the Earthworm. Thomas J. Barett. Bruce Humphries Inc, 1947.

]]>
5052
Hvorfor måle pH i jord og hvordan du måler den https://www.lokalbokashi.no/hvordan-male-ph-og-hvorfor-det-er-viktig/ Tue, 17 Nov 2020 17:51:05 +0000 https://www.lokalbokashi.no/?p=4992

pH er kanskje den enkeltfaktoren som har størst betydning for hvor godt plantene våre trives i hagen, i dyrkingskassen, eller i oppalsjorda vår. pH viser oss om hagejorda, jordblandingen eller næringsløsningen som vi bruker er sur, nøytral eller basisk. pH er et uttrykk for konsentrasjonen av hydrogenioner (H+ – ioner) i væskefase. pH måles på en skala fra 0 – 14 hvor pH 0 er maksimal surhet og pH 14 er maksimalt basisk. pH 7 er nøytralt – hverken surt eller basisk.

pH har stor betydning for om de enkelte næringsstoffer er i en tilgjengelig form for plantene våre eller ikke. De fleste grønnsakplanter som vi dyrker trives best når pH i hagejorda eller i vekstmediet er et sted mellom 5,8 og 6,5 for da er de fleste næringsstoffene mest tilgjengelige for plantene (se tabellen under). Noen hageplanter som f.eks. hageblåbær, vil gjerne ha en pH i jorda på nærmere mellom 4,5 og 5,5, men dette er unntaket!

pH tabell

Dersom vi har en pH på f.eks. 7,5 i hagejorda vår ser vi at både fosfor, mangan og bor er lite tilgjengelige for plantene våre, og vi kan få dårlig vekst og mangelsymptomer. Derfor mener vi i Lokal bokashi at det er viktig å måle pH før vi f.eks. tilfører kalk slik at vi ikke gjør «vondt verre» for plantene våre! Det er lett å øke pH i hagejorda, men det er ikke så lett å senke den igjen.

Her er en enkel metode for å måle pH. Til vårt bruk måler vi alltid pH i vannfase, og dette trenger vi:

  • Jord (eller det vekstmediet du har) som godt kan være lett lufttørket. Prøv å få til en representativ blanding av jorda eller vekstmediet som du måtte ha. Vi har målt pH både i lufttørket jord og i jord som har naturlig fuktighet (ikke gjennomvåt) og vi har ikke funnet store forskjeller.
  • pH-papir eller pH-meter. Til vårt bruk mener vi at pH-papir er godt nok, og dette er også det rimeligste alternativet. Et pH-meter må kalibreres med visse mellomrom og krever også at det lagres uten at elektroden tørker inn og blir ødelagt.
  • Destillert vann eller deionisert vann (batterivann) – springvann kan ikke brukes!
  • Beholder av plast eller glass – størrelsen er ikke så viktig, men det er ikke nødvendig med en stor beholder – da går det bare mer destillert vann.
  • Desilitermål til å måle opp jord/vekstmedium og destillert vann med.
  • En skje eller liknende for å røre i blandingen
  • Nettbutikken vår har en pakke for måling av pH og vannkvalitet (TDS)

Slik gjør du (se også bilder under):

  • Mål opp like mengder jord og destillert vann og tøm i en liten beholder.
  • Rør godt rundt i beholderen slik at jord (eller vekstmediet) og destillert vann blir godt blandet.
  • La beholderen stå rolig i minimum ½ time slik at jorda/vekstmediet bunnfeller mest mulig – du kan godt la det stå lenger – gjerne til neste dag om du har tid.
  • Stikk pH-papiret ned i vannfasen i beholderen og hold det der i noen sekunder.
  • Rist forsiktig av overflødig væske fra pH-papiret.
  • Sammenlikn fargen på pH-papiret med medfølgende fargeskala umiddelbart og skriv ned pH-verdien. Gjør denne sammenlikningen i normalt, godt leselys og legg gjerne et hvitt ark under slik som vist på bildene. Ofte vil du se at fargen på pH-papiret ligger et sted mellom to farger på fargeskalaen. Da betyr det at pH ligger et sted mellom to pH verdier f.eks. mellom pH 6 og pH 7.
  • For å se ytterpunkter kan du også prøve å måle pH i rein mateddik (7%) og i maskinoppvaskmiddel oppløst i litt destillert vann. Se bilder under!
Bokashijord

Mål opp jorden du vil teste pH i. I dette eksempelet har vi brukt 1 desiliter ferdig omdannet bokashijord.

Destillert vann

Mål opp samme mengde destillertvann/batterivann som jord og bland det godt sammen.

Bunnfelt

Blandingen skal nå få stå rolig i minimum 30 minutter slik at jorda synker til bunnen. Vi tømte blandingen av jord og destillert vann over i målebegeret for bedre å illustrere. Til venstre sees målebegeret rett etter grundig omrøring, Til høyre etter at målebegeret har stått rolig i ca. 30 minutter. Vi ser tydelig at det meste av jorda har bunnfelt og at vi har fått en vannfase som vi kan bruke til å måle pH i.

pH-papir

Riv av et pH-papir og stikk det ned i vannfasen i begeret. Hold det der i noen sekunder. Så tar du det opp og rister forsiktig av overflødig vann.

pH 7

Sammenlikn umiddelbart fargen på pH-papiret med den medfølgende fargeskalaen. Her ser vi at pH i bokashijorda er ca. 7. Det sure, fermenterte matavfallet har altså fått nøytral pH etter det ble omdannet til jord!  Vi har lagt under et hvitt ark for å se fargeforskjellene bedre

Mateddik

Her måler vi pH i 7 % mateddik. Den har en pH på mellom 3 og 4 – altså svært sur.

Oppvaskmaskinpulver

Her måler vi pH i utblandet oppvaskmaskinpulver. Det har en pH på ca. 10 – altså svært basisk.

]]>
4992
Gi hagen din en vinterdyne! https://www.lokalbokashi.no/gi-hagen-din-en-vinterdyne/ Tue, 27 Oct 2020 09:53:25 +0000 https://www.lokalbokashi.no/?p=4924

Når er det vi lykkes best med hagen vår? Det er når vi dyrker den så nært opptil som mulig med de metodene som naturen viser oss. Vi finner aldri naken jord i naturen. Jorda er alltid dekket til – med levende, grønne planter eller et dekke med løv, kvister og annet – og ofte er det en kombinasjon av levende planter og dødt, organisk materiale. Hvorfor er det slik? Ja, si det – det beste svaret er antakelig at det er slik naturen foretrekker det. Og det er metoden vi bør foretrekke å bruke i hagen også tenker jeg. Minst mulig svart jord og mest mulig av jorda dekket med grønne planter og/eller dødt organisk materiale av en eller annen sort.

Vinterdyne

Akkurat nå er naturen i ferd med å ta på seg vinterdyne!

Under et dekke av organisk materiale vil livet fortsette å utspille seg så lenge ikke jorden fryser til. En mengde levende organismer vil ufortrødent fortsette arbeidet med å bryte ned dødt organisk materiale og bygge det opp igjen i det vi kaller mold eller humus. Samtidig vil de bygge hus og rom for seg selv og alt annet liv i jorden og lagre noe av karbonet i stabile karbonforbindelser. De lager også rom som kan være vannsisterner og næringslager for plantene når våren igjen banker på døren. Dette gjør de helt gratis med litt stell og omsorg fra oss.

Vinterdyne

Her er vinterdyna i hagen tatt litt til side. Under finner vi hardtarbeidende mikroorganismer som bygger jordstruktur og lagrer næring klart til neste vekstsesong.

Bruk det du har for hånden som vinterdyne for jorda i hagen din! Løv, grasavklipp, pusseavfall fra grønnsaker, kompost etc. – det aller meste kan brukes, men unngå kvekerøtter, ugras med frø o.l. – de passer best i en varmkompost. Jeg tenker at dersom vi har begrensa mengde med materiale til vinterdyne er det bedre å lage en tynnere vinterdyne slik at all åpen jord får et tynt lag organisk materiale. Noe er bedre enn ingenting.

Ospeblader
Havrespirer

Her er en vinterdyne av ospeblader og en vinterdyne med en kombinasjon av nylig spira havre, noe ospeblader og grasavklipp. Havren vil dø ned i løpet av vinteren og legge seg som en tynn vinterdyne av brune, døde blader.

]]>
4924