Alle hagevenner kjenner vår gode venn meitemark! Svært få – om noen andre jordboende livsformer – blir satt så stor pris på som meitemarken. Dette blir bare en kort oversikt over noe av alt det positive meitemarken bidrar med og vil du lese mer om meitemarken vil du finne noen henvisninger på slutten av artikkelen.
Vi finner meitemark i skogen, i gressplenen, i komposthaugen og i hagen – ja på de fleste steder hvor det er jord og organisk materiale. Undersøkelser tyder på at meitemarken – både i antall individer og arter – er i tilbakegang globalt. Intensivt landbruk med utstrakt bruk av kunstgjødsel og kjemisk, syntetiske sprøytemidler ser ut til å være hovedårsaken til denne negative utviklingen. På sikt vil denne utviklingen kunne gi uante, negative konsekvenser for jordfruktbarheten og dermed også for matproduksjonen totalt sett i verden. Derfor tenker jeg at det er veldig viktig at vi småhagebrukere legger til rette for at meitemarken trives i våre hager, pallekarmer eller hva vi velger å dyrke i!
Se hvor mye bedre kålplanter vokser med meitemark i sandjorda som pottene er fylt med! Etter boka «Bondens Guld» av Eivind Eckbo, 1949.
Det er mange arter meitemark. I Norge har vi ca. 19 kjente arter mens det i hele verden finnes om lag 2000 arter meitemark. I Australia er det en art som kan bli opptil 3 meter lang og 2 cm tykk – det er litt av en meitemark! Meitemarken er både hannkjønn og hunnkjønn i en og samme mark, men befrukter ikke seg selv. De bytter kjønnsceller med hverandre.
To grå meitemarker som bytter kjønnsceller.
En stor meitemark!
Eggene til meitemarken legges i små «beholdere» (kokonger) som kan inneholde ett eller flere egg avhengig av arten. Det er særlig enkelt å se de små, litt ovale egg «beholderne» i en komposthaug som er tett befolka av kompostmeitemarken.
Den gule klumpen i mditen av bidlet er en «beholder» med meitemarkegg fra kompostmeitemark.
Som småhagebruker ser jeg som oftest fire arter: Grå meitemark er veldig vanlig i hagejorda og er som navnet antyder grå av farge og den er ganske «daff» også! Jeg finner ofte store, feite, fine eksemplarer når jeg tar opp potetene – da ligger de inne blant røttene til potetplantene. Skogsmeitemark er også ganske vanlig i hagejord. Den er mere rødaktig og mer «livlig» synes jeg.
Stor meitemark er som navnet tilsier ganske stor og har en «flat snute». Den kan lage dype ganger nedover i jorda. Kompostmark (som er veldig vanlig i komposthauger når temperaturen er gått ned) er ekstra god til å bryte ned organisk materiale og vi kan finne den i store mengder i vår egen kompost. Kompostmarken liker seg ikke noe særlig i selve hagejorda så den bærer sitt navn med rette!
Meitemarken spiser seg vei gjennom jorda og lager ganger som den «kler» med næringsrikt «slim». Den bidrar vesentlig til å bygge jordfruktbarhet ved å blande og berike jorda med næringsstoffer, male opp og omgjøre plante- og dyrerester til mange ulike karbonstoffer – bygger jordstruktur og dreneringssystemer for overflødig vann samtidig som vannlagringsevnen til hagejorda forbedres – hagejorda blir mere tørkesterk – og bidrar sterkt til at jordlufta fornyes kontinuerlig. Meitemarkgangene er også «motorveier» for planterøttene – her finner de næring og samtidig kan røttene vokse raskt nedover i jorda.
Planterøtter som vokser dypt nedover i tett leirjord i meitemarkganger.
Meitemarken er også viktig for å spre jordbakterier og sopprotsopper (mycorrhiza sporer) i hagejorda – de «henger seg på» meitemarken og får gratis transport til nytte for seg selv, plantene og oss! Meitemarken puster gjennom huden og er avhengig av fuktig (ikke «vannsjuk» jord) jord for å trives. Blir jorda for tørr emigrer den til et fuktigere område eller ruller seg sammen til en «ball» for å kunne overleve. Akkurat som alle levende skapninger må meitemarken på «do» og meitemarkgjødsel er snadder for plantene. Den inneholder 1 til 7 ganger mer konsentrert næring enn i jorda – og næringen er lett tilgjengelig for plantene og andre jordboende organismer også.
Meitemarkgjødsel på jordoverflaten. Den gir en fantastisk jordstruktur og er en meget god plantegjødsel!
Hva kan vi gjøre for å legge forholdene til rette for meitemarken? Det viktigste tenker jeg er at vi alltid bruker jorddekke med en eller annen form for organisk materiale – grasavklipp, løv, kompost m.m – «bruk det du har – og la aldri jorda ligge åpen og bar!» Under et organisk jorddekke vil du etter hvert finne en mengde, tjukke, velfødde meitemark som koser seg glugg i hjel – og som sprer glede og gode «vibber» for planter, jordlivet og deg og meg – og jammen blir det litt til overs til småfuglene også!
Du bør også bruke organisk gjødsel (f.eks. pelletert kylling- eller hønsegjødsel, kompost o.l) istedenfor kunstgjødsel – og du bør unngå alle typer av kjemisk syntetiske sprøytemidler.
Nedgraving av bokashi i hagejorda gir også masse god mat til meitemarken, og driver du med meitemarkkompostering er bokashi fint å bruke som «tilleggsfòr» her også! Det har jeg prøvd i praksis med godt resultat, men det er viktig å begynne med små mengder og øke etter hvert som kompostmarken blir vant til den nye maten.
Lykke til med foring og stell av meitemarkene i hagen din – de vil gi deg masse tilbake av godsaker for plantene dine!
Litteratur:
«Bondens Guld Jordens fruktbarhet», 1949 ved Eivind Eckbo.
«Meitemark og jordforbedring». Økologisk småskrift revidert 2014. Reidun Pommersche, Sissel Hansen, Anne Kristin Løes, Tore Sveistrup.
Earthworms Impact in Sustainable Management of Intensively Managed Agro Ecosystems: Indian Scenario Archana Singh1 , Tunira Bhaduaria2 and Gopal Shankar Singh1* 1 Institute of Environment and Sustainable Development, Banaras Hindu University, Varanasi-221005, India. 2 Department of Zoology, Feroze Gandhi Post Graduate Degree College, Raebareli -229001, Uttar Pradesh, India.
Soil biological quality of grassland fertilized with adjusted cattle manure slurries in comparison with organic and inorganic fertilizers Nick van Eekeren & Herman de Boer & Jaap Bloem & Ton Schouten & Michiel Rutgers & Ron de Goede & Lijbert Brussaard. Biol Fertil Soils (2009) 45:595–608 DOI 10.1007/s00374-009-0370-2
Critical Decline of Earthworms from Organic Origins under Intensive, Humic SOM-Depleting Agriculture Robert J. Blakemore 1,2 ID 1 VermEcology, 101 Suidomichi, Nogeyama, Yokohama-shi, Kanagawa-ken 231-0064, Japan; rob.blakemore@gmail.com 2 C/- Kanagawa Prefectural Museum of Natural History, Odawara, Kanagawa-ken 247-0007, Japan. MDPI, Basel, Switzerland 2018.
Hopp, Dr. Henry What every gardener should know about earthworms / by Dr. Henry Hopp A Storey Publishing Bulletin ISBN 978-0-88266-195-7 1984
Harnessing the Earthworm. Thomas J. Barett. Bruce Humphries Inc, 1947.