Det er så mange spennende organismer å bli kjent med i jorda og stadig kommer det større og større innsikt og forståelse, det ser ikke ut til å ha noen ende. Jeg blir helt stum og ydmyk av hvor komplekse og effektive de biologiske systemene er, og de blir bare mer og mer fasinerende!
Sopprot (eller mycorrhiza om du vil) har vært kjent lenge, men det avdekkes stadig nye hemmligheter. Kort fortalt er sopprot et samarbeid (symbiose) mellom jordlevende sopper og planter gjennom røttene. Plantene forsyner soppen med ulike sukkerstoffer (karbohydrater) og får tilbake fra soppen mange ulike næringsstoffer (særlig fosfor) og vann. Sopphyfene (hyfer er soppens «røtter») kopler seg på de fineste planterøttene og vokser inn i selve planterota. Avhengig av planteart får vi det som kalles «innvendig sopprot» (endomycorrhiza) eller «utvendig sopprot» (ektomycorrhiza). Innvendig sopprot betyr at sopphyfene vokser inn i selve rotcellene og danner en struktur der som kalles «arbuskel» som er et slags «koplingspunkt» mellom soppen og planten. Utvendig sopprot lager en slags «morkake» utenpå rotcellene hvor utvekslingen av næringsstoffer foregår. Det er særlig treaktige planter (trær og busker) som har denne formen for sopprot. De fleste planter har bare en type sopprot, men enkelte planter kan ha begge typer. I tillegg har lyng (f.eks. blåbær) en egen form for sopprot. Det kan derfor være lurt å hente en neve jord fra blåbærskogen og blande inn i plantejorda dersom du skal plante hageblåbær.
Inne i den røde ringen ser du noen mørkeblå/sorte strukturer. Dette er innvendig sopprot som de fleste av våre hageplanter har med unntak av de fleste trær og treaktige busker.
Sopphyfene er mye mindre enn den aller minste planterot og har samtidig en mye større utbredelse i jorda. Det betyr at planten får tilgang på et mye større område å hente både næring og vann fra.
Det viser seg at sopphyfene ikke bare transporterer næringsstoffer og vann, men at de også er et slags «internett» mellom planter som plantene bruker til «å snakke med hverandre» – helt utrolig! Noen mener også at plantene kan utveksle arvemateriale (genmateriale) gjennom dette nettverket. Og det ser ut til at planteartene som kan utvikle dette samarbeidet er mindre utsatt for sjukdommer dersom sopprotsamarbeidet er på plass i forhold til om det ikke er det.
Man regner med at minst 90 % av alle landlevende planter har dette samarbeidet. Det betyr at de fleste av plantene vi har i hagen vår har sopprot. Av en eller annen grunn har ikke kålfamilien (hodekål, blomkål, grønnkål m.fl) og meldefamilien (rødbete, mangold, spinat m.fl.) sopprot, men det betyr ikke at jordboende sopper ikke er viktige for disse også.
De aller fleste andre plantefamilier har sopprot, men sopprot er viktigere for enkelte plantefamilier enn for andre. Løkvekster (kepaløk, purre, hvitløk etc.) som har et grunt og svakt rotnett er veldig avhengig av sopprot for å kunne trives godt, mens gulrot ikke er så avhengig av sopprot (men vokser allikevel best med sopprot). Dette betyr at når vi dyrker grønnsaker så bør vi ikke dyrke løkvekster etter kålvekster og vekster som tilhører meldefamilien, men heller dyrke løkvekster etter f.eks. gulrot, bønner m.fl.
Bilde av kantarell og en bit av rota til et grantre. Vanlig kantarell danner sopprot på skogstrær. Kanskje er det kantarell som samarbeider med denne granrota?
Sopprot kan også kople ulike plantearter sammen i det samme sopprotnettverket. Kanskje gulrota di «snakker» både med epletreet ditt og hvitløken – hvem vet?
Sopprot tåler dårlig kunstgjødsel, kjemiske sprøytemidler og intensiv jordarbeiding (intensiv jordarbeiding kutter opp sopphyfene). Ønsker du å fremme sopprot i hagen din så bruk en form for organisk gjødsel framfor kunstgjødsel og forstyrr jorda di ikke mer enn du trenger for å få sådd og planta. Jorddekke, grønngjødsling og liknende er også positivt for sopprot som for de andre organismene i hagejorda vår!